Hvorfor er bakkeløping så effektivt?

Når en styrkeløfter trener for å forbedre sin personlige rekord i benkpress, så bruker han ikke tiden med å trene mye med lette vekter. Han gjør heller ikke settene sine raskere, nei, i stedet øker han stadig vekten som han skal løfte og setter dermed kontinuerlig større krav om kraftutvikling til seg selv, musklene, og nervesystemet.
Noe av det samme gjelder løping. Etter at man har kommet i god form, må man etter hvert begynne å øke kravene til kraftutvikling i løpet av øktene. Intervalltrening, sprint, og konkurranser er med på å gjøre dette, men for å maksimere kraftutviklingen er det helt nødvendig å løpe i bakker.

Årsaken er at løping i bakker tvinger den som løper til å løfte knærne høyere, som er svært fordelaktig. Dette får direkte effekt på steglengden og hurtigheten. Samtidig utvikler det muskelfibrene og den utholdende styrken i bena.

Med bakketrening får man trent alle de tre typene muskelfibrene eller -cellene man har i kroppen. Disse kalles på fagspråket type I, type IIa, og type IIx. Type 1 er den typen som gir minst kraft, men som er veldig viktig for langdistanseløpere. Det tar lang tid før denne typen muskelfiber blir utslitt. Derimot gir type IIa mer kraft, og gir deg de lange, kraftfulle stegene som en mellomdistanseløper behøver. Bakketrening hjelper også på utviklingen av type IIx, selv om denne effekten har noe mindre betydning. Denne typen, som er svært eksplosive muskelfibre, har imidlertid betydning når du befinner deg i en sprint eller spurt. Eksempelvis for langrennsløpere som driver med sprint kan dette aspektet ha stor betydning.

Hemmeligheten med bakkeløping er altså i bunn og grunn at du kan nå alle typer muskelfibre med samme type trening. Samtidig har bakkeløping svært god effekt på hjerte og lunger. Derfor er også bakkegåing veldig effektiv trening for de som ikke er i så god form.