Hvorfor løpe i bakker?

Motbakke-løp har blitt mer og mer populært de siste årene, og mange av de største idrettsstjernene har prøvd seg og markert seg i de store løpene som går om sommeren. Årsaken til at bakkeløping har tatt av, er ganske enkel: det funker. Bakkeløping gir stort utbytte når det gjelder både utholdende styrke og rå utholdenhet.
Denne typen løping har en historie som går tilbake til 1960-tallet. Det var da enkelte trenere brukte trening i bakker til å gjøre noen av sine utøvere blant de beste i verden. En av dem som nøt godt av trening i bakker var legendariske Seb Coe, som satte et tosifret antall verdensrekorder på mellomdistansene. De fleste vet nok også at etiopierne og kenyanerne som dominerer langdistanser og maraton trener mye i fjellene og i høylandet.

Spørsmålet er derfor ikke så mye hvorfor seriøse løpere og andre (som langrennsløpere og skiskyttere) holder på med dette, men heller hvorfor det ikke er flere som gjør dette til en viktig del av treningen. Årsaken er nok først og fremst mangel på kunnskap, de fleste har hørt om bakkeløping men kjenner ikke til de rette treningsmetodene og vet ikke hvordan man velger den riktige bakken.

Feilen de fleste gjør er å velge bakker som er for bratte og for lange, og så løpe fortere enn de bør. Så tar de for kort tid til å ta seg inn igjen, og gjør de samme feilene på nytt. Treningseffekten blir liten, og risikoen for skader og overtrening desto større. Man kan også gå lei – så lei at enkelte slutter helt med treningen, men oftere så lei at de bare slutter med bakketreningen.

Poenget med bakkeløp er ikke at man skal overanstrenge seg og kjøre kroppen helt ned. Dette er ikke siste etappen i Tour de Ski, det er bare en vanlig treningstur.