Løping for begynnere, del 2

Dette er andre del av informasjonen om løping for begynnere, les gjerne del 1 først.

Hovedmålet ditt når du begynner å jogge må være å komme i form samtidig som du unngår skader. Dersom du går for fort frem, før kroppen rekker å tilpasse seg, vil du høyst sannsynlig møte på de vanlige skadene i knær, hofter, og legger som ødelegger treningen til mange før de egentlig har begynt. Gradvis progresjon er nøkkelen for å unngå dette.
Du bør ikke øke treningsmengden mer enn 10 prosent per uke, og du bør også være forsiktig med å øke både mengden og intensiteten på treningen samtidig. Følg en fast plan og skriv ned treningsmengdene dine slik at du har oversikt. Når du først begynner løpingen, kan det hende at du raskt føler deg i mye bedre form og får en urealistisk følelse av uovervinnelighet. I realiteten er kroppen din sårbar i denne fasen. Ledd, muskler og sener tilpasser seg nemlig ikke like raskt som lunge- og løpskapasiteten. Derfor er det viktig å lytte til kroppen.

Det er naturlig å kjenne seg litt sår og øm i musklene, særlig på forsiden av lårene og bak på leggen, og det må man bare regne med. Andre typer smerte kan imidlertid være et faresignal. Alle plutselige smerter er dårlige tegn, og smerter som oppstår når du går eller løper og ikke forsvinner over tid er ikke bra. Vedvarer det i mer enn tre dager er det best å oppsøke fastlegen. Det er spesielt grunn til bekymring hvis smerten bare sitter på en side av kroppen.

Pass på at du har gode, ganske nye sko med riktig passform før du begynner å trene løping. Dårlige sko med feil passform i forhold til fotens struktur er en av de vanligste årsakene til skader. Bytt ut sko når du har løpt 500 km i dem, eller i hvert fall senest etter 1 000 km.